Aerosoler

Aerosoler består av partikler i atmosfæren som er er dannet ved utslipp fra fabrikker, biler, skogbranner, vulkanutbrudd og andre kilder. Det finnes mange forskjellige typer aerosoler, og de har ulik virkning på klimaet. Virkningen av aerosoler er i liten grad fullt ut forstått av vitenskapen, men det er enighet om at aerosoler stort sett har en avkjølende virkning. Dette demonstreres ved at klimamodeller som bare tar hensyn til drivhusgasser viser en kraftigere global oppvarming enn den som observeres. Forskjellen forklares ved at aerosoler med avkjølende virkning ikke er tatt hensyn til i modellene [L88].

Aerosoler påvirker stråling til og fra jorden gjennom ulike mekanismer. Dels vil strålingen kunne påvirkes direkte ved at aerosoler enten absorberer strålingen eller reflekterer den. Dette kalles i faglitteraturen aerosol-radiation interaction [L90]. En annen mekanisme kalles aerosol-cloud interaction [L91]. Denne handler om hvordan aerosoler påvirker skyer og skydannelser, og hvordan denne endringen av skyene i sin tur påvirker strålingen inn og ut fra jordkloden. En tredje mekanisme utgjør virkningen av sot (black carbon) som avsettes på snø og is, og dermed endrer hvordan lyset reflekteres fra bakken (albedo).

En tabell (8.4 side 683) fra IPCC's 5. hovedrapport (AR5) [L89] inneholder en oversikt over den direkte virkningen av en del aerosoler (dvs. bare aerosol-radiation interaction-mekanismen er tatt hensyn til). Tallene som vises i tabellen er strålingspåddriv (radiative forcing) forårsaket av ulike typer aerosoler. Strålingspådriv oppgis i W/m² og selv om virkningen av aerosoler ikke direkte utgjør stråling, brukes denne størrelsen for å sammenligne virkningen aerosoler har med virkningen av direkte solstråling mot toppen av atmosfæren. Til sammenligning er strålingspådrivet fra CO₂ på mellom 1.33 og 2.03 W/m² og fra metan mellom 0.74 og 1.20 W/m² [L92]. Alle oppgitte strålingspådriv representerer forskjellen mellon nåtid (ca. 2010) og førindustriell tid (1750). Positive strålingspådriv har en oppvarmende effekt, mens negative strålingspådriv virker avkjølende. Her er en forenklet versjon av tabellen (der bare de siste estimatene fra AR5-rapporten vises):

Sulfat	Mellom -0.60 og -0.20
Sot fra forbrenning av fossile produkter og biobrensel (Black Carbon)	Mellom +0.05 og +0.80
Andre organiske stoffer (Primary Organic Aerosols)	Mellom -0.16 og -0.03
Forbrenning av biomasse	Mellom -0.20 og +0.20
Forbrenningsprodukter fra organiske stoffer (Secondary Organic Carbon)	Mellom -0.27 og +0.20
Nitrat	Mellom -0.30 og -0.03
Støv	Mellom -0.30 og +0.10

Som sagt viser tabellen bare direkte virkninger av aerosoler (om de absorberer eller reflekterer stråling). En annen tabell fra IPCC [L92], som omfatter strålingspådriv fra drivhusgasser og andre fenomener, viser det samlede strålingspådriv forårsaket av aerosolers virkning på skyer (aerosol-cloud interaction-mekanismen). Dette stålingspådrivet ligger mellom -1.33 og -0.06 W/m².

Disse tabellene viser tydelig at usikkerheten er stor når virkningen av aerosoler skal vurderes. Intervallene som strålingspådrivene antas å ligge innenfor er ganske store, og noen intervaller dekker både den negative (avkjølende) og den positive (oppvarmende) del av skalaen.

Aerosoler har stort sett kort levetid i atmosfæren. For eksempel vil sot bare forbli i atmosfæren noen dager eller uker [L93], mens utslipp fra vulkaner blir i atmosfæren noen år. Derfor er virkningene av aerosoler avhengig av stadig nye tilførsler (utslipp). Straks slike utslipp reduseres vil derfor virkningen på klimaet komme forholdsvis raskt (selv om det er en del treghet i systemet). Drivhusgasser derimot, forblir i atmosfæren i 10-år (CH₄) eller mange 100-år (CO₂). Utslippsreduksjon av aerosoler med oppvarmende virkning (hovedsakelig sot) vil derfor dempe den globale oppvarmingen på kortere sikt.

Utslipp av sot har også en negativ virkning på folks helse, og reduksjon av disse utslippene vil derfor ha en dobbelt positiv virkning. På nettsiden til Climate & Air Coalition [L94] finnes en oversikt over utslippskilder som viser at utslipp fra husholdinger, ved forbrenning av biomasse for oppvarming og matlaging, utgjør 58% de totale utslipp av sot (Black Carbon). Deretter følger transport (24%), industriproduksjon (6%) og jordbruk (5%). Dette er tall fra 2015.

Utslipp av SO₂ har også en negativ virkning på folks helse samt andre uheldige konsekvenser, for eksempel sur nedbør [L109]. Reduksjon av disse utslippene er derfor ønskelig, men dette vil desverre redusere den avkjølende effekten av sulfat i atmosfæren.

sist oppdatert: 2021-04-24