Karbonfangst og lagring

Denne teknologien, Carbon Capture and Storage - CCS, går ut på å separere CO₂ fra avgassene i et kull- eller gass-kraftverk, frakte CO₂-gassen til et sted der det er mulig å lagre gassen på en sikker måte, og pumpe gassen ned i et slikt sikkert reservoar.

Denne teknologien gjør at livsløpsomkosningene for et kraftverk blir ganske høye i forhold til annen kraftproduksjon. Det må investeres i utstyr som separerer ut CO₂-gassen, komprimerer gassen slik at den kan fraktes effektivt til et reservoar, frakter gassen til reservoaret (rørledninger eller tankbiltransport) og pumper gassen ned i reservoaret. Alt dette krever ekstra bruk av energi, slik at at kraftverket må brenne mer kull for å levere samme mengde elektrisitet som et kraftverk uten CCS. Dessuten vil alt det ekstra utstyret medføre større driftskostnader. Slike driftskostnader vil også omfatte overvåkning av reservoaret av lagret CO₂ for å sikre at det ikke skjer lekkasjer, eller at endrede trykkforhold i reservoaret skaper uheldige geologiske konsekvenser ([L67] avsnitt 7.5.5 side 532). Det er uklart om slik overvåkning fortsatt er nødvendig etter at tilførsel av gass er avsluttet.

En undersøkelse gjengitt i Forbes fra 2017, [L56], om amerikanske forhold, oppgir livsløpskostnader for et kullkraftverk med CCS til 151 dollar per produsert megawatttime. Tilsvarende tall for kullkraftverk uten CCS, vindkraft og solcellekraft ble oppgitt til 92, 58 og 71 henholdsvis. Se også figur på Energisektoren.

Det er også knyttet en viss usikkerhet til hvorvidt reservoaret vil kunne holde på gassen i "evig tid". Selv om geologer går god for at lagringen er trygg, kan de umulig vite hva som kan skje langt frem i tid.

Alt dette, samt CCS-teknologiens tross alt begrensede evne til å redusere CO₂-utslippene (se Energisektoren), gjør det lite aktuelt å bygge nye kullkraftverk med CCS. Å utstyre eksisterende kullkraftverk med CCS-teknologi vil selvsagt begrense utslippene en del, men dette krever kraftige økonomiske insentiver (veldig høy pris for å slippe ut CO₂ eller direkte offentlig støtte).

CCS vil imidlertid kunne spille en rolle i industriprosesser der CO₂ er et nødvendig biprodukt i selve prosessen, slik som i sementproduksjon. Ved forbrenningsanlegg for avfall vil det også være nyttig med CCS. Byene Oslo, København, Helsingfors, Amsterdam og Stockholm har inngått et samarbeid om utvikling av CCS i sine byer: [L136].

sist oppdatert: 2021-05-12